I den første fasen av andrespråksopplæring er alle elever avhengig av å danne ord-til-ord assosiasjoner mellom ukjente ord i andrespråket og ord i sitt morsmål. Kommer de bort i et ukjent ord på andrespråket vil de, nærmest som en refleks, søke å danne seg en mening om ordets betydning ved å oversette det til morsmålet.
Det er med andre ord umulig for minoritetsspråklige elever å ignorere sitt morsmål mens de holder på å lære norsk. Elever som ikke får mulighet til å støtte seg til sitt morsmål i den første fasen av andrespråksopplæringen, vil sannsynligvis få større vansker med ordlæring på norsk. Dette er grunnen til at tospråklighetsforskere hevder det er nødvendig å se på begge språkene når ordforrådet til tospråklige barn vurderes (Ryen & Simonsen 2015).
TOSP er en tospråklig kartleggingsprøve. Dette gir flere fordeler. For det første får man mulighet til å se utviklingen av elevenes to språk som utvikling av et helhetlig verbalt repertoar, heller enn å se på språkene som to atskilte språksystemer.
En annen fordel er at TOSP i tillegg til å kartlegge verbale ferdigheter på både morsmål og norsk, også kartlegger elevenes kunnskaper i samfunnsfag og naturfag. Det meste av innholdet i prøven er hentet fra lærebøker i samfunns- og naturfag fra 1. til 8. klassetrinn.
For det tredje kan kartlegging av nyankomne elever på deres morsmål gi et bilde av deres tidligere ervervede kunnskaper. Dette vil gjøre det lettere å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs faglige ståsted.