1. Elever som nylig har ankommet Norge kan kartlegges på sitt morsmål. Resultatene på morsmålsprøven kan gi et godt prognostisk grunnlag for å vurdere utviklingen av ferdigheter i norsk som andrespråk, og følgelig også for tilrettelegging av fagopplæringen. Ifølge «The Common Underlying Proficiency»-modellen for tospråklighet, utviklet av Jim Cummins (2000), vil språkoverføring til andrespråk forekomme lettere og raskere hos elever som har gode kunnskaper på sitt morsmål.
2. Ved tilrettelegging av opplæring for elever med spesialpedagogisk behov kan prøven brukes for å kartlegge elevenes dominante språk. Det dominante språket kan da brukes som støttespråk for elevene.
3. For elever som har bodd i Norge en stund og som har fått opplæring i grunnleggende norsk, kan TOSP-prøven brukes som grunnlag for å vurdere om de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne følge ordinær opplæring. Papirversjonen av TOSP er delvis standardisert. Det har blitt laget normer for vurdering av resultater for elever som går på 3., 5., 7. og 9. trinn.
4. Prøven kan brukes som et redskap for å vurdere om elevens faglige vansker skyldes et generelt svakt utviklet begrepsapparat eller et mangelfullt ordforråd på norsk. Elever som skårer svakt på både morsmålsprøven og på norskprøven, vil sannsynligvis ha behov for begrepsopplæring. Elever som klarer seg bra på morsmålsprøven, men svakt på norskprøven, vil ha behov for å videreutvikle sitt ordforråd på norsk.